Opprinnelsen til Parallelo finner vi faktisk i antikkens Hellas. For helt siden Akropolis var universets intellektuelle navle har arkitektene våre basert tegningene sine på matematiske prinsipper. På åttitallet fikk vi CAD, eller dataassistert konstruksjon, som da representerte «Det største fremskrittet i byggingens historie». Mer nylig har parametrisk design, der en datamaskin genererer massevis av designmuligheter innenfor bestemte begre begrensninger, entret scenen. På nittitallet brukte ingeniører dette til alt fra å minimere varmefangst i bygg til å planlegge veier.
Nå har kunstig intelligens og maskinlæring tatt det enda et skritt. I 2018 ble det oppstandelse da Harvard-universitetet viste hvordan kunstig intelligens kunne generere plantegninger, og foreslå forbedringer. Da hadde norske programvareselskaper allerede testet vannet.
Spacemaker AI, en slags gudfar i norsk proptech, demonstrerte hvordan digital simulering kunne brukes til å optimalisere plassering av volumer på en tomt og beskrive et prosjekts økonomiske rammer og muligheter. I kjølvannet av Spacemakers er det et gullrush etter neste skritt, nemlig et Spacemaker for interiøret, som kan gjøre det samme for gulvplaner. Det kan virke som om parametrisk design er i ferd med å bli en norsk spesialdisplin med selskaper som laiout, Arealize og altså dagens gjest.
Paralello bruker datakraft til å gjøre de manuelle oppgavene og de tunge beregningene, og går rett inn i debatten om hvem fremtidens arkitekt kommer til å være.
